En gylden glorie fester seg i ytterpelsen. Magen strekker seg opp og ned i en fast, døsig rytme. Værhårene dirrer med forsiktig med. Du kan nesten ikke de det. Poter strekker seg de og, og trekker seg sammen. En svak, malende lyd kunne ha blitt hørt. Om han hadde villet. Men ingen lyd finnes.
Den røde pelsen stråler, ørene beveger seg nesten ikke. De vet ikke at jeg skriver om dem.
Katten ligger stille på bordet, og håper ingen vil dytte ham bort.
