Hva skal du bli når du blir stor? - Flyplass, lød alltid svaret. For ca et år siden ble svaret forandret til “fotograf og forfatter”, forfulgt av et lattermildt smil. Men hvordan skal man egentlig vite det da, hva man kommer til å gjøre senere. Skolen er ihverfall til fint lite hjelp. Med mindre du vet at du vil bli rørlegger eller advokat. Da er den istand til å  fortelle deg nøyaktig hva du må gjøre. Men for resten av oss, som  egentlig ikke ville bli et “yrke”, men bare ville lære var dette systemet ubrukelig.

Er dette systemet ubrukelig, er vel den rettere sannheten. Over sommerferien er jeg tillagt et uvisst antall timer hos rådgiver, som tredjeklassing i vidregående som snart skal ut i den store verden. Han kommer til å lure på hva jeg vil bli. Om jeg ikke vet det, er neste spørsmål hva jeg interesserer meg for. - og hvorvidt noe av dette er noe “å bli”. Jeg gleder meg allerede.
På ungdomsskolen var jeg relavtivt dyktig i alt av realfag, så dermed tok de det som en selvfølge at jeg ville ende opp da allmenn, eller formgiving ettersom jeg tegnet MYE på den tiden. Du skulle sett rådgiverens store øyne da jeg sa jeg ville gå musikk. Ikke minst fordi  han da var en av mine lærere til daglig, og dessuten visste at jeg ikke ville “bli musiker”. Hva er visten med å slite seg halvt ihjel på en musikklinje? - om du ikke mener noe med det videre?
Hva om du rett og slett vil lære, vil teste egne grenser, og finne ut mer om denne verden? Er det da ikke plass til deg i det norske skolesystemet?
Jeg kunne hatt tre rimelig lettvindte år både på formgivning og allmenn, tatt tysk 1 som språkfag og egentlig kjedet vettet av med i tre nye år. I stedet valgte jeg den tunge veien, der hvor jeg må jobbe med spansk som språk, gehør som fag og øving som en daglig lekse.
Forøvrig så skal jeg ha dans som valgfag til neste år, igjen for at jeg vil lære. Hvor logikken i alt dette er, aner jeg ikke.
Men, sakens kjerne er at jeg gjør alt dette med hovedformål å komme levende ut av det. Og ha lært noen lekser på veien. Jeg skal ikke si at jeg aldri har angret på de valgene jeg har tatt hittil, og at jeg ikke har fått erfare at kronglete veier er og blir kronglete. Men det betyr ikke at jeg at jeg slutter å gå dem. Tverdt imot egentlig.
Jeg fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Men jeg har en ide om hvor jeg skal gå for å komme dit. Det er da noe, i det minste. Og til alle andre vil jeg si at man børr finne ut av ting man synes er spennende. Uanset hvor hårreisende, irrelevant, og unyttig det virker. For i grunn så er det ikke målet som er det faktiske målet, men veien du gikk for å komme dit

- Det er livet det, vet du.

Summing svirrer
mellom bord og hoder;
vi vil alle ut.

Rød himmel
Snart blir den mørk
Fuglene synger fortsatt

snøen graver ned
gamle minner
i vårregnet 

Latter i gangene
Sent på natt
Hva er søvn, da?

I går
bakken brun og bar
Nå bare hvitt

Fuglene har våknet
igjen går solen ned
et annet sted

Så, etter mye småkrangling med stiler og gamle vaner holder jeg nå på med å leke med WordPress 2.5 RC1. - Har nå oppdatert til WordPress 2.5 RC2.
For de som ikke aner hva jeg snakker om, så er det hovedsakelig en prøveversjon av neste nye versjon av WordPress (som forøvrig driver denne bloggen her, om noen skulle ha oversett det…).
Bloggen min (den andre) ble oppdatert i går, rett og slett fordi jeg var lei av å vente. Jeg klarte rett og slett ikke å nøye meg med demoen, som Chris Johnston har lagt ut. Eller rettere sagt, jeg hadde vel klart meg bedre om den ikke hadde vært der.
Noen av sakene som er forandret er hele adminpanelet. Så det blir spennende når/om den forandringen skjer her på wordpress.com. Tror det blir mange overraskede folk gitt, både takket være fargeforandringer og hele oppsettet generelt. Det ser veldig bra ut, faktisk Når det er sagt, så går det ann og velge de gode, gamle blåtonene også. - Om man skulle få helt panikk. Forresten så blir det spennende å se om det blir en valgmulighet her i det hele tatt. Virker som det er mye rart i vente i disse dager.
Personlig så gikk jeg rett fra det “vanlige oppsettet” til Fulency. Ikke spør meg hvorfor, men jeg fikk bare lyst… Det hele går nesten smertefritt, rent bortsett fra noen rammer som ikke helt klarer å justere seg etc.
Som sagt, wordpress 2.5 er i “beta”. Den er litt tregere enn jeg setter pris på, og litt/meget ustabil, for å si det mildt. Men likevel, jeg er godt fornøyd med valget. Gleder meg til 2.5 er gjort ferdig, og jeg for alvor kan nyte det nye oppsettet. For å ikke snakke om K2, som visstnok også skal komme med en tilpasset oppdatering veldig snart. (Hoppet akutt over til å bruke Tarski av rent latskap, men vet ikke sikkert om jeg kommer til å beholde forandringen)

En gratispasasjer på sitt beste. Jeg har aldri påstått at jeg kan noe som helst, om programering og koding, men det betyr ikke at jeg ikke kan stå på sidelinjen og heie. Faktisk så er det veldig hyggelig der, og jeg lærer en hel masse underveis.
Så lykke til verden, jeg gleder meg til fortsettelsen!

Og ja, jeg vet det ikke er anbefalt å bruke slike prøveutgivelser til noe. Men det er gøy. - Selv om jeg nå har brukt store deler av det siste døgnet til å få bloggen min til å se normal ut igjen. Jaja, men man må lide for skjønnheten, er det vel noe som heter. Uansett om det er det man er ute etter, eller kanskje noe annet.

God Påske, vårjevndøgn og helg!

Varme i koppen
Kakaoen dufter
Strålende sol i vinduet

varme i luften
kulde i bakken
hvilken herlig, stjerneklar natt